Enter Title

Leieboers betalingsplikt

Det er bare adgang til å avtale at leieboeren skal betale husleie, tillegg for brensel eller elektrisitet, vann og avløp der utleier betaler etter målt forbruk og depositum (eventuelt garanti). Utleierens utgifter til trappevask, kabel-tv, vaktmester, offentlige­ avgifter, fellesstrøm og liknende skal være inkludert i husleien.

Lovlige og ulovlige gebyrer
Utleieren har ikke lov å kreve gebyr for å få nøkler, inngåelse av kontrakt eller liknende. Slike gebyrer er skjult husleie. Leieboeren skal heller ikke betale boligformidlingsgebyr eller gebyr for opprett­else av depositumskonto. Utleie­ren kan kreve gebyr for purring han sender 14 dager etter forfall, per juni 2011 kr 61,-

Elektrisitet, brensel, vann og avløp
Det kan avtales at leieboeren skal betale­ utgifter til brensel og elektrisitet, og vann og avløp dersom utleier betaler etter målt forbruk. Hvis det er fellesanlegg for eksempelvis oppvarming, kan et flertall på 2/3 av leieboerne kreve at alle får sin egen måler. Utleierens stemme teller ikke. En eventuell fremleier har stemmerett i stedet for hovedleieren. Hvis utleieren og leieboeren bor i en tomannsbolig med felles varmemåler, kan leieboeren alltid kreve­ egen måler.

I tilfeller hvor det ikke er mulig å måle leieboerens forbruk, kan utleieren fastsette hvordan utgiftene skal fordeles blant leieboerne. Fordel­ingen må ikke være urimelig. Er den det, er leie­boerne ikke bundet av fordelingsmåten. Leieboeren kan kreve at utleieren gir tilgang til brenselsregn­skapene.

Er det ikke spesifikt avtalt at leieboer skal betales disse utgiftene er de inkludert i husleien. Da skal leieboer selvfølgelig kun betale avtalte­ leie uavhengig av forbruk.

Depositum
Depositum er en økonomisk sikkerhet som leieboeren gir utleieren, ved å sette et pengebeløp på en konto som ingen fritt kan disponere. Leieboeren skal få sine penger tilbake ved endt leie­forhold dersom leieboer ikke misligholder leieavtalen. Deposi­tumet skal stå på en depositumskonto i en bank eller annen godkjent finansinstitusjon. Det er ulovlig for utleieren å motta depositumet kontant eller å sette det på sin konto. Depositumet kan maksimalt tilsvare seks måneders­ husleie sammen med even­tuell garanti. Beløpet kan justeres i takt med leieøkninger dersom det er avtalt. Leieboeren kan når som helst kreve opptjente renter utbetalt.

Hvis leieboeren krever utbetaling av depositumet etter leieforholdets opphør, skal banken skriftlig varsle utleieren. Utleier har da en frist på fem uker fra mottakelsen av varselet til å dokumentere­ at han har reist sak mot leieboeren. Dette betyr normalt en klage til Husleietvistutvalget/Forliksrådet. Det er irrelevant om utleier fremsetter protester om utbetaling av depositumet til banken, det eneste som kan stanse utbetaling er dokumentert søksmål. Om utleier ikke dokumenterer å ha tatt ut søksmål skal banken utbetale depositumet til leieboer etter fristens utløp. Om utleier dokumenterer søksmål blir kontoen sperret inntil partene enten er enige om hvem depositumet skal tilfalle, eller det foreligger en rettskraftig avgjørelse. 

Før 1. september 2009 kunne utleier, uten at leieboer ble varslet, få depositumet utbetalt om depositumet var plassert i samme bank som leien ble betalt til, om utleier kunne dokumentere skyldig husleie. Dette ble endret 1. september 2009, og nå må banken varsle leieboer før utbetaling kan skje. I slike tilfeller får leieboer en frist på fem uker til å dokumentere at han har tatt ut søksmål for å stanse utbetalingen.

Garanti
Garanti er en økonomisk sikkerhet, hvor en tredjeperson binder seg til å betale leieboerens forpliktelser om leieavtalen misligholdes. Garantien kan stilles av for eksempel en bank, et sosial­kontor, en arbeidsgiver eller en bekjent. Garantien og depositumet må til sammen ikke tilsvare mer enn seks måneders husleie. Garantien kan dekke alle typer krav som følger av leie­avtalen, med mindre annet er avtalt. Om utleier mener å ha et krav på leieboer etter endt leieforhold må utleier for det første sende et krav til leieboer, for det andre må han fremsette krav ovenfor garantisten innenfor de frister garantiavtalen oppstiller. Om leieboer ikke er enig i kravet, må utleier ta ut søksmål for å få kravet prøvet. Om garantisten utbetaler garantisumme uten leieboers samtykke, eller rettskraftig avgjørelse, mister garantisten muligheten til å kreve beløpet tilbakebetalt av leieboeren.

Arbeidsytelser
Det kan avtales at leieboeren skal “betale”­ hele eller deler av leien i form av arbeid, for eksempel ved vaktmestertjenester. Hvis leieboeren ikke oppfyller arbeidsplikten, kan utleier kreve at leieboeren erstatter utgiftene til å leie en annen til gjøre jobben.

Deponering av leie
Å deponere betyr å sette et beløp på en egen konto. Hvis det oppstår uenighet­ om hva leieboeren skal betale, kan han deponere­ det omtvistede beløp i bank. Utleieren kan da ikke si opp eller­ heve­ leieavtalen på grunn av beløpet.  Leieboeren kan ikke deponere leie han klart plikter å betale. Leieboer må snarest mulig gi utleieren skriftlig melding om at deponering har skjedd, og grunnen til deponeringen, og videre gi utleier adgang til å sperre av kontoen (bli meddisponent). Utleieren kan ikke få beløpet utbetalt før han enten får leieboerens samtykke eller reiser sak mot leie­boeren og vinner frem. Hvis leieboeren taper saken, kan utleier kreve for­sinkelsesrente av beløpet­.

Husleie
Husleie er det man betaler for å bruke­ leiligheten. Hvis utleieren og leieboeren ikke har avtalt leiens størrelse, skal leieboeren i utgangspunktet betale det utleieren krever. Det er ikke lov å avtale en leie som er urimelig høy. Om leieboeren mener at leien er urimelig høy, kan han reise­ sak for retten. Det skal mye til for at leien anses urimelig.

Utleieren og leieboeren kan én gang per år med én måneds varsel kreve leien justert i takt med endringen i konsumprisindeksen. Konsumprisindeksen  gjenspeiler prisutviklingen det siste året. Normalt ligger denne på ­2-3%. Endringen i leien­ må ikke være større en endringen i konsumprisindeksen etter siste leie­justering. Statistisk Sentralbyrå gir opplysninger om konsumprisindeksen, se www.ssb.no/kpi

Både leieboeren og utleieren kan kreve at leien­ justeres til gjengs leie hvert tredje år. Gjengs leie er ikke markedsleie, men et gjennomsnitt av allerede etablerte leieforhold på liknende avtalevilkår i samme område. Den nye leien får virkning seks måneder etter at en av partene skriftlig har krevd justering. Vilkåret for å kunne kreve justering er at leieforholdet har vart i to år og seks måneder uten annen justering av leien enn etter konsumprisindeksen. Om leieboer og utleier er uenige om nivået på gjengs leie kan hver av partene bringe saken inn for en takstnemnd å få gjengs leie fastsatt der.

En leieboer vil ikke bli bundet av en avtale som gir utleieren adgang til å øke leien mer, oftere eller med kortere varsel enn nevnt. Det kan avtales en lengre varslingsfrist, eller at justering med konsumprisindeksen skjer automatisk uten varsel i en gang per år. Lovlige tillegg til leien, eksempelvis strøm kan ikke justeres etter denne regelen.

Ulovlig leie
Har utleieren krevd ulovlig leie eller ulovlige tillegg, kan leieboeren kreve at utleieren tilbakebetaler det ulovlig oppkrevde beløpet med forsinkelsesrenter, eventuelt trekke beløpet av fra neste måneds husleie.

Laster